Topp 3 smaker i Norsk natur

Blogpost fra forfatter bak boken "PLUKK SELV"

Trond Svendgårds topp 3 smaker i norsk natur 

 

PLUKK SELV I VÅR OG BLI RIK

Ja, du kan saktens blir rik på penger også, for profesjonelle plukkere tar 2-4 kr pr. lille smakfulle planteskudd til gourmetrestaurantene i landet. Og unggutter plukker snegler og raker hjerteskjell for tresifrede beløp pr. kg. Men først og fremst er det følelsen av ekte rikdom som kommer med det å plukke selv i Norsk natur. Du har brukt kroppen, nytt naturen og høstet av dens overflod av smaker. Følelsen man sitter igjen med når man kommer hjem og har fryser og skap full av mat man har plukket selv, er følelsen av ekte rikdom. 

Bonussanking på bærtur

De fleste nordmenn har et forhold til å plukke bær, og har kanskje til og med plukket litt kantareller og annen sopp. Det skal du ikke slutte med og mest sannsynlig sanker du da allerede de aller beste smakene i norsk natur. Men jeg lover deg at det er noen skatter der ute som du garantert ikke vet om, som jo kan bli tillegg eller bonus på sopp- og bærturer med lite fangst.

Det tok meg lang tid å finne de, og jeg har smakt på mye gress underveis slik at du slipper å lete alt for lenge etter de virkelig gode smakene. Her kommer mine absolutte favorittsmaker i norsk natur blant de mer ukjente som sanker. Da har jeg sett bort fra de vanligste bær og kantarell som veldig mange allerede sanker i norsk natur allerede. De er i sterk konkurranse med flere, så kanskje finner du en annen favoritt i boken. Smaken er som baken, delt.

«Jeg har servert bare et blad i et tomt østersskall til gjester uten å si hva det er. De har smakt og tenkt, og sagt i kor -What! Dette bladet smaker jo herlig salt østers, hva er det for noe?»

1. Kystens gourmetsalat

Vi snakker ikke om tang, men lengst ned mot vannkanten lever kanskje de plantene med aller best smak vi har i Norge. At de overlever et sted selv ikke vi mennesker ville overlevd er imponerende. De aller fleste har et hint av sjø og da først og fremst av salt, herlig salt. Du finner planter som smaker som salt sukkerert, salt koriander, pepperrot, agurk og alle lærer du mer om og får oppskrifter på i Plukk selv boken. Men min favoritt blant dem alle er strandstjerne. Bladene er rett og slett en rett i seg selv. Jeg har servert bare ett blad i et tomt østersskall til gjester uten å si hva det er. De har smakt og tenkt, og sagt i kor «What! Dette bladet smaker jo herlig salt østers, hva er det for noe?»  Bor du eller har en hytte langs kysten er det bare å begynne å lete, jeg lover deg det er verdt letingen.

Slik er du sikker på at det er strandstjerne: Vokser helt nede i strandkanten og blir opptil 60cm høy. Bladene kommer om våren og er smale, ganske store, helt glatte og kjøttfulle (sukkulente). Senere kommer den ofte rødlige hovedstengelen opp og forgrener seg. Både hovedstengelen og grenene bærer blader som omslutter stengelen litt i festet, men de er ofte smalere enn bladene som kommer i bunn og rundt stengelen. Disse bladene kan bli opptil 30cm lange, men er gjerne kortere og bredere i nord. Blomstene kommer fra juli av og er lyselilla med gul kjerne. Kjernen blir ganske fort rødbrun. Planten danner ofte små tuer. Kan ikke forveksles med andre.

 

2. Havets beste kraft

Man trenger absolutt ikke båt for å sanke av havets skatter, det er mange gode smaker bare du vasser litt ut. Tang er en ting du kan lære mye om i vår nye bok, men det er også skjell som du helt sikkert tenker er litt "æsj". Du skal ikke mer enn 20 år tilbake i tid hvor også kamskjell var litt uvant og ingen spiste det, nå er det elsket av de fleste. Knivskjell begynner noen å like og tar med grovsaltposen for å lete etter dens luftehull i sanden. En skje grovsalt i hullet og som magi kommer skjellet opp. Norske snegler er på full fart inn, det er snacks og kan gi en god kraft.

Blåskjellene er over alt og helt vanlig både på restaurant og i hjemmet. Du har sikkert merket at hvis du lager en saus eller suppe med blåskjellkraft er det veldig enkelt å få den utrolig god. Du trenger nesten bare å tilsette litt fløte og gi et oppkok.

Men det er faktisk en kraft som slår blåskjellene etter min mening. Skjellet gir havets beste kraft som igjen blir så gode sauser og supper at du bare må lukke øynene og nyte. Det er hjerteskjellene. For å finne de må du grave litt ned i sanden med en jernrive eller spade. Du finner dem i sand- og mudderbunn langs hele norskekysten, fra strandsonen og utover til det er ganske mange meter ned i havbunnen. Start gjerne letingen på en strand du tidligere har sett tomme hjerteskjell. Se etter små hull som det bobler opp av. Her kan du starte rakingen men vær rask for de kan fort grave seg ned.

 

«Det bæret som gir den aller beste syren av dem alle i norsk natur, går folk bare forbi. De må bare bli klar over bruken for det syrlige, og det skal jeg gi dere.»

 

3. Norges syrlige perle

Det bæret som gir den aller beste syren av dem alle i norsk natur, går folk bare forbi. De må bare bli klar over bruken for det syrlige, og det skal jeg gi dere. Du har sikkert sett den og gått forbi og tenkt at den er giftig, eller du vet hva det er og synes det smaker så surt og har så mye stein at du ikke gidder å plukke den. STOPP! Surt = syre i mat, det mest anvendelige og brukte i all matlaging. Hvem bruker ikke sitron?

Hvilken syre man bruker i mat kan gjøre at en rett går fra å være veldig god til helt fantastisk. Norges syrlige perle Teiebær gir den syren i mat som kanskje er den aller beste jeg noen gang har smakt. Den slår til og med det elskede tindveden (havtorn) som jo er så populær nå at du til og med får den som juice på 7eleven.

Teiebær vokser i hele landet og helt opptil 1500 moh. Grunnen til at mange ikke plukker den er nok fordi det er så få bær på hver plante og generelt ikke mye av den. Desto mer ekslusiv og verdsatt burde bærene kanskje være. Du fyller fort en boks når du først støter på et belte og man trenger jo heller ikke så mye, da man ikke først og fremst skal lage syltetøy av den.

Bruk bærene som de er (som det syrlige elementet) rett på forretter med røkt eller gravet kjøtt, ha de rå som syrlige små drops til retter med fjellfisk, vend de i smørsausen, i salater eller frys de og ha som isbiter i en teiedrink. Damp de eller gi et kjapt oppkok, sil av steinene og smak til med sukker og du har den herligste gele, saftis eller saft. De finnes som du forstår mange muligheter for det som er syrlig så kanskje du ikke går forbi neste gang.

I "PLUKK SELV" boken lærer du mer om Tronds 3 favoritter, samt veldig mange andre gode smaker i skjærgården, skog, mark og fjell. Inspirasjon til sanketurer hele året, samt enkle oppskrifter som imponerer av det du sanker.