Berlicum er en klassisk høstgulrot med fast kjøtt og utmerket smak. Roten blir stor og kraftig, nesten helt uten grønn nakke. Den har en godt gjennomfarget marg og et høyt karoteninnhold. Formen er typisk; tykt konisk og med butt spiss. Berlicum vokser godt både i lett og tung jord, og gur en stor og meget lagringsdyktig avling.
Såing:
Så når telen har gått ut av jorden og varmen har begynt å trenge gjennom. Jo varmere jord, desto raskere spiring, minst 7 grader. Eller veldig sent på høsten, da spirer frøene på våren. Ved vårsåing kan frøene, som spirer langsomt, forkultiveres. Legg frøene i lunkent vann et døgn før såing, tørk dem og plant. Du kan også gjøre spiringen lettere ved å vanne såfuren før såing.
Så 1 cm dypt og ikke for tett. Tynningen kan i så fall bli veldig omstendelig. La det ikke dannes skorpe på jordoverflaten, da vil spiren slite med å bryte gjennom. Husk å vanne.
Gulrøttene trenger en planteavstand på 3-6 cm og radavstand på 35-50 cm. I bed holder det med 15-25 cm mellom radene.
Høsting:
Den første innhøstingen kan gjøres når gulrøttene skal tynnes. De små gulrøttene er nydelige!
Gulrøttene kan høstes så snart de har fått tydelig farge. Da har også smaken blitt utviklet. Selv de lagringsdyktige gulrøttene går an å høste gjennom sesongen. De er litt kraftigere i sin struktur enn sommergulrøtter. De senere sortene vokser best på høsten. Om de skal lagres, høst så sent som mulig, men ikke så sent at de blir overmodne. Gresset skal fortsatt være friskt grønt og ikke ha begynt å visne eler misfarges.
Gulrøttene tåler flere kuldegrader, men la de tine helt før du tar de opp. Dekk med planterester om du vil høste ferske gulrøtter en god stund ut på vinteren. La noen centimeter av gresset stå igjen og vær forsiktig med røttene under høstingen. Støt og slag forkorter holdbarheten betydelig. De legges i sand, tørt løv, eller sagspon i kjelleren. På et godt lagringssted holder de seg godt selv bare i sekker eller esker. Gulrøttene klarer vinteren best ved en temperatur på 0-1 grader og høy luftfuktighet.
| Artikkelnummer: |
2260 |
| Latinsk navn: |
Daucus carota ssp.sativus |
| Botanisk familie: |
Skjermplante - Apiaceae |
| Økologisk: |
Ja |
| Utviklingstid, dager: |
80 |
| - |
Toårig |
| F1 Hybrid: |
Nei |
| Nyhet: |
Nei |
| Såtid: |
Mars-juni/Oktober-november |
| Sådybde: |
1 cm |
| Planteavstand: |
2-6 cm |
| Radavstand: |
35-50 cm, i bed 15-25 cm |
| Spiretid: |
7-14 dagar |
| Plantehøyde: |
30 cm |
| Solforhold: |
Sol |
| Innhøsting/blomstring |
Juni-nov |
| Antall frø i pakken |
ca 700 stk |
TIPS TIL Å LYKKES ENDA BEDRE MED GULROTDYRKINGEN!
- Så gulrot sammen med andre arter for å øket trivselen og forsvare mot skadeinsekter. Så med skorsonnerot, erter, salat, tomat, reddik, persillerot, salvie og fremfor alt diverse løkvekster i nærheten av gulrøttene. Da forhindres eller dempes angrep av skadeinsekt. Så ikke dill inntil gulrøtter, de er nært beslektet men liker ikke hverandre.
- Gulrot trives best i sandjord med en balansert Ph-verdi. De er storforbrukere av kalium, så hvis jorden behøver å gjødsles, gi den godt med naturgjødsel, kompost, eller benmel. Men ikke gjødsel for kraftig.
- Ikke dyrk gulrot på samme plass mer enn 4-5 år for å unngå risikoen for skadedyrangrep. For å øke mostandskraften gjelder det å gi en så god start som mulig med godt lys, luftig vekstplass og en god, balansert og fuktig jord. Å vanne med neslevann (vann med brennesle) styrker veksten ytterligere.
- Fiberduk er et effektiv måte for å forhindre insektsangrep. Den må da ligge fra såing til gulrotfluens siste egglegging som er i juli-august. Desverre får fiberduken gulroten til å vokse for raskt og gir et litt for fuktig klima, da gulrot helst vil ha et luftig og tørt klima. Ofte smaker den ikke like godt når den dyrkes under fiberduk.
