Dette er en fransk gourmetgulrot som stikker seg fram. Som ung er den meget delikat og som fullt utvokst er den utmerket som matgulrot. Den har aner langt tilbake, og allerede på 1600-tallet ble den dyrket til folk og fe i Frankrike. Fra midten av 1800-tallet er den tydelig beskrevet som navnesort.
Gule gulrøtter inneholder ikke betakaroten, slik som oransje gulrøtter gjør. Det er dette vi omdanner til A-vitamin, og det er også dette som kan utløse allergi hos noen. Den gule fargen kommer fra Lutein, en av flere karotener i gulrøtter.
Jaune du Doubs er lettanvendelig, og har en mildere og rundere smak enn oransje gulrøtter.
Såing:
Så når tælen har gått ut av jorden og varmen har begynt å trenge gjennom. Jo varmere jord, desto raskere spiring, minst 7 grader. Eller veldig sent på høsten, da spirer frøene på våren. Ved vårsåing kan frøene, som spirer langsomt, forkultiveres. Legg frøene i lunkent vann et døgn før såing, tørk dem og plant. Du kan også gjøre spiringen lettere ved å vanne såfuren før såing.
Så 1 cm dypt og ikke for tett. Tynningen kan i så fall bli veldig omstendelig. La det ikke dannes skorpe på jordoverflaten, da vil spiren slite med å bryte gjennom. Husk å vanne. Hvis gulroten skal lages, så den i juni.
De tidlige gulrøttene trenger en planteavstand på 1-3 cm og radavstand på 35-50 cm. I blomsterbed holder det med 15-25 cm mellom radene.
Høsting:
Den første innhøstingen kan gjøres når gulrøttene skal tynnes. De små gulrøttene er nydelig delikate!
Sommergulrot høstes så snart de har fått tydelig farge. Da har også smaken blitt utviklet. Tidlige sorter er saftige og bør ikke så høsteklare i mer enn tre uker. De sprekker lett, spesielt om det er et overskudd med næring og vann.
Tidlige gulrøtter kan også lagres, som oftes gjennom vinteren og noen ganger litt utover våren. Da må de sås og høstes sent.
Så gulrot sammen med andre arter for å øket rivselen og forsvare mot skadeinsekter. Så med skorsonnerot, erter, salat, tomat, reddik, persillerot, salvie og fremfor alt diverse løkvekster i nærheten av gulrøttene. Da forhindres eller dempes angrep av skadeinsekt. Så ikke dill inntil gulrøtter, de er nært beslektet men liker ikke hverandre.
| Artikkelnummer: |
2280 |
| Latinsk navn: |
Daucus carota ssp. sativus |
| Botanisk familie: |
Skjermplante - Apiaceae |
| Økologisk: |
Ja |
| Utviklingstid, dager: |
80 |
| - |
Toårig |
| F1 Hybrid: |
Nei |
| Nyhet: |
Nei |
| Såtid: |
mars-juni/okt-nov |
| Sådybde: |
1 cm |
| Planteavstand: |
2-6 cm |
| Radavstand: |
35-50 cm |
| Spiretid: |
7-14 dagar |
| Plantehøyde: |
30 cm |
| Solforhold: |
Sol |
| Innhøsting/blomstring |
Juni-nov |
| Antall frø i pakken |
ca 400 stk |
TIPS TIL Å LYKKES ENDA BEDRE MED GULROTDYRKINGEN!
- Gulrot trives best i sandjord med en balansert Ph-verdi. De er storforbrukere av kalium, så hvis jorden behøver å gjødsles, gi den godt med naturgjødsel, kompost, eller benmel. Men ikke gjødsel for kraftig.
- Ikke dyrk gulrot på samme plass mer enn 4-5 år for å unngå risikoen for skadedyrangrep. For å øke mostandskraften gjelder det å gi en så god start som mulig med godt lys, luftig vekstplass og en god, balansert og fuktig jord. Å vanne med neslevann (vann med brennesle) styrker veksten ytterligere.
- Fiberduk er et effektiv måte for å forhindre insektsangrep. Den må da ligge fra såing til gulrotfluens siste egglegging som er i juli-august. Desverre får fiberduken gulroten til å vokse for raskt og gir et litt for fuktig klima, da gulrot helst vil ha et luftig og tørt klima. Ofte smaker den ikke like godt når den dyrkes under fiberduk.
