100 % Krypkvein – Golfgreen Pro – Kromi – 5 kg

Krypkvein (Agrostis stolonifera) er gresset som brukes på mange golfgreener, fordi det tåler klipping helt ned mot 3 til 5 mm og danner en svært tett, lav flate. Kromi er en sort av krypkvein som er utvalgt i Danmark fra danske ville typer, og som beskrives med tett, lav og langsom vekst og god toleranse for kortklipping. Her får du frøet og en guide til hvordan du kan lage en hjemmegreen eller en tett, lav prydplen i din egen hage. Krypkvein krever mer av deg enn de fleste andre gress, så les hele siden før du bestiller.

De viktigste egenskapene

• 100 % krypkvein, én art og én sort
• Tett, lav og langsom vekst
• Tåler kortklipping. Krypkvein som art klippes ned mot 3 til 5 mm på greener
• Overjordiske utløpere (stoloner) som fyller igjen småskader
• Utvalgt til norsk klima
• Fint frø: 10 000 til 15 000 frø per gram, så 5 kg rekker til et stort areal

Art, underart og sort

Hvorfor Kromi?

Kromi er valgt fordi sorten er beskrevet som tett og lav, tåler kortklipping og er utvalgt i Danmark, i klima som ligner det norske. Det gir et godt utgangspunkt for en tett, lav flate. Vi lover ikke profesjonell banekvalitet eller en bestemt greenhastighet, men guiden under viser hvordan du kommer best mulig i mål.

Slik sår du krypkvein

Tallene under gjelder krypkvein som art. De kommer fra nordiske forsøk og fra svenske og amerikanske veiledninger, og de er ikke målt for Kromi spesielt.

Merk at 5 kg er mye frø til en hjemmegreen. En flate på 20 til 100 m² trenger omtrent 0,15 til 0,8 kg. Resten kan brukes til ettersåing senere eller deles med en nabo. Oppbevar frøet tørt og kjølig.

A. Bruk som privat golfgreen

Slik etablerer du en hjemmegreen med krypkvein

Krypkvein er et valg for deg som vil ha en tett, lav flate og er villig til å legge ned arbeid. Utløperne gjør at gresset fyller seg selv, men også at det danner filt som må holdes nede.

Før du begynner: vær ærlig om hva en hjemmegreen er

En hjemmegreen i hagen er ikke en golfbanegreen. Den blir ikke automatisk like rask eller like jevn, og den krever riktig plassering, grunnarbeid og en klipper som kan stilles helt lavt. Fagmiljøer som skriver om hjemmegreener, trekker fram at de krever spesialutstyr, hyppig klipping og arbeid. Det aller viktigste er å bestemme seg for hvor mye tid du vil bruke etter at gresset har kommet opp.

Plassering og grunnforhold

• Sol: velg en åpen flate med full sol og god luftgjennomstrømning. Skygge om høsten gir dårligere herding og mer vinterskade på en lavklipt flate.
• Drenering: unngå forsenkninger og steder der vann blir stående. I leire og silt kan vann fryse til islinser og gi telehiv, og en sandgreen som er tørrere enn jorda rundt kan bli stående som en dam.
• Fall og overflatevann: flaten skal ha jevne, svake konturer slik at overflatevann renner av og ikke samles i lommer. Vannet bør kunne renne bort i mer enn én retning.
• Størrelse: tenk 20 til 100 m². Alt under er skrevet for en slik privat flate.

Metode 1: budsjettvennlig, med eksisterende jord

Passer når jorda allerede er sandholdig og godt drenert. Fagkilder peker på at nesten alle jordtyper kan brukes til en liten hjemmegreen, at sandholdig mold er best, og at tung leire er det dårligste utgangspunktet.

1. Fjern gammel plen og ugress grundig. Skjær av torva eller la arealet ligge i noen uker og harv flaten. Rester av gammel plen blir konkurrenter i den nye greenen.
2. Løsne jorda og fjern stein og røtter.
3. Planer ut en jevn, fast flate. Tråkk eller valse forsiktig, sjekk med et langt rettholt og fyll lavpunkter, til du ikke lenger ser eller kjenner ujevnheter.
4. Lag et fint såbed i de øverste centimeterne, så frøet får god kontakt med jorda.
5. Så, vann og stell som beskrevet på denne siden.

Metode 2: forbedret hjemmegreen

Her bruker du mer tid og penger på grunnarbeidet, men fortsatt ikke på en fullstendig golfbanekonstruksjon. Poenget er et jevnt, godt drenert og fast underlag der vann ikke blir stående.

• Planer grundigere og lag et fritt drenert underlag med sted for vannet å renne bort til.
• Bruk et sandholdig vekstmedium øverst. Sandbaserte flater inneholder mer luft enn jordbaserte og har ofte mindre vinterskade.
• Spør en anleggsgartner om tykkelse og oppbygging for din tomt.
• Ikke legg et tynt lag sand rett oppå tett leire og regn med at det går bra. Se advarselen under.

Advarsel: ikke legg sand oppå tett leire uten drenering

Når du legger et sandlag over finere eller leirholdig jord, får du to lag med ulike egenskaper. Vannet stopper i overgangen og blir stående, og flaten blir våt, myk og sykdomsutsatt, med grunne røtter. Det finnes ingen fastsatte anbefalinger for å legge sand oppå eksisterende jord. Har du tung leire, bør du enten bygge opp en skikkelig drenert konstruksjon eller la jorda være jord og kun legge tynne lag sand som er omtrent like grove som jorda, ofte og lett.

Hva bør du bruke penger på først?

1. Plassering, sol, drenering og jevn planering. Det er billig å gjøre riktig første gang og dyrt å rette opp.
2. En klipper som kan stilles lavt: spindelklipper (sylinderklipper). Uten den blir flaten ujevn.
3. Riktig gress og riktig såing med jevn fuktighet.
4. Sand til toppdressing og utstyr til lufting.

Frøet er den minste utgiften. Utstyr og tid er det som avgjør resultatet.

Vanlige feil som gjør at hjemmegreener mislykkes

• Så på for kald jord.
• Så altfor mye frø, eller for lite.
• La frøet ligge på overflaten eller dekke det for dypt.
• La jorda tørke ut i spireperioden.
• Senke klippehøyden for fort. Det gir skalpering.
• Klippe med vanlig plenklipper som ikke kan stilles lavt nok.
• For mye vann og gjødsel, som gir mose og ugress.
• Hoppe over toppdressing og lufting.
• Dårlig drenering, eller for lite sol.
• Å tro at samme stell som en vanlig plen holder.

Såing, første klipp og nedtrapping

1. Så jevnt, først langs og så på tvers, med håndspreder. Frøet er fint, så bland det gjerne med litt tørr sand så du ser hvor du har sådd.
2. Rak eller valse forsiktig så frøet får kontakt med jorda. Dekk til med bare 2 til 3 mm.
3. Hold overflaten fuktig. Lette dekkduker kan holde på fuktigheten og beskytte mot regn og sterkt lys.
4. Gi svak, balansert gjødsel med jevne mellomrom under etablering. Høyt fosfor er ikke nødvendig.
5. Første klipp: begynn høyt og senk klippehøyden gradvis i små steg. Ikke la gresset stå høyere enn ca. 15 mm, siden utløperne da blir kraftige og flaten ujevn.
6. Senk høyden gradvis. For rask senking gir skalpering, og skaper bare nye ujevnheter.

Stell gjennom sesongen

Sykdom og vinter

Krypkvein er frosttolerant når den er herdet, og klarer seg godt under stabilt snødekke. Som på alle kortklipte flater kan sopp som snømugg (Microdochium nivale) og myntflekk forekomme, og forebygging handler om sol, god luftsirkulasjon, godt drenert underlag, balansert gjødsling og riktig klipping. Hvilke soppmidler du kan bruke i privat hage, må du sjekke selv.

Når kan greenen brukes?

Vent til flaten er helt dekket og trygg for tråkk, og ikke press den hardt første sesongen. I et nordisk forsøk sådd i juli hadde ren krypkvein 35 % dekning etter tre uker. Forvent heller ikke at en privat hjemmegreen får samme hastighet som en golfbane.

B. Bruk som tett, lav prydplen

Krypkvein kan også brukes som en tett og lav prydplen med høyere klippehøyde enn en green. Det finnes få fastsatte anbefalinger for dette, men fagkilder gir disse rammene: klipp lavt, under ca. 10 mm for at krypkveinen skal holde seg fin, og ikke over ca. 15 mm, siden utløperne da blir kraftige og flaten blir ujevn og misfarget. Vedlikeholdet er likevel høyt: hyppig klipping, jevn gjødsling, sandtopping og filtkontroll.

• Fordeler: tett, fin og selvreparerende flate.
• Ulemper: mye filt, sykdomsutsatt, trenger fuktighet og næring, tåler ikke skygge godt og vil spre seg til nabogress. Krypkvein regnes som ugress i vanlige plener, så hold skille mot resten av plenen med kant og bruk egne verktøy.
• Ikke anbefalt som vanlig, vedlikeholdsfri familieplen.

Sammenligning: Golfgreen Enkel og Golfgreen Pro

Tabellen hjelper deg å velge riktig. Den bygger på nordiske forsøk og fagveiledninger om gressartene, ikke på sorten alene.

Fordeler og begrensninger

Fordeler

• Tett og lav flate
• Tåler kortklipping
• God selvreparasjon
• Fint frø som rekker langt

Begrensninger

• Krever spindelklipper og hyppig klipping
• Høyt behov for gjødsling og stell
• Mer sårbar for sopp, så den krever forebygging
• Kan spre seg til resten av plenen
• 5 kg er mye frø for en liten hjemmegreen
• Trenger full sol

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg lage golfgreen med krypkvein i hagen?

Ja, hvis du har en solrik, godt drenert flate, en klipper som kan stilles helt lavt og tid til stell. Resultatet blir ikke som på en golfbane, men en tett og jevn flate er mulig.

Hvor kort kan jeg klippe krypkvein?

Krypkvein som art klippes ned mot 3 til 5 mm på greener i nordiske forsøk. På en hjemmegreen oppgir veiledninger ca. 5 til 6 mm. Senk høyden gradvis.

Hvor mye frø trenger jeg til en liten green?

Ca. 5 til 8 g/m². For 20 m² er det omtrent 0,1 til 0,16 kg, og for 100 m² omtrent 0,5 til 0,8 kg.

Kan jeg blande krypkvein med rødsvingel?

Nordiske forsøk har testet blandinger. Ved lav klipping og mye gjødsel utkonkurrerer krypkvein rødsvingel, mens det ved høyere klipping og mindre gjødsel blir mer balanse. Vi selger dem som separate produkter.

Hvorfor er krypkvein vanskeligere å stelle enn rødsvingel?

Krypkvein danner mye filt, trenger mer gjødsel og vann, og er mer utsatt for soppsykdommer.

Tips fra Plukkselv

• Begynn med et lite prøvefelt hvis du er usikker. Krypkvein er lettere å så enn å stelle.
• Kjøp spindelklipper før du kjøper frø, ikke etterpå.
• Legg en tydelig kant mot resten av plenen, så krypkveinen ikke vandrer.
• Bruk et langt rettholt eller et vater for å sjekke at flaten er jevn før du sår.

Passer for ✔: deg som vil lage en hjemmegreen eller en tett, lav prydplen, har full sol, godt drenert grunn og en spindelklipper, og som er villig til å stelle jevnlig
Passer ikke for ✘: vanlig familieplen, skyggefulle hager, deg som ikke vil klippe flere ganger i uka, eller deg som ikke har en klipper som kan stilles helt lavt

Tekniske spesifikasjoner