100 % Rødsvingel – Golfgreen Enkel – Smima/Casanova, 5 og 10 kg

Rødsvingel (Festuca rubra) er gresset bak mange av de fineste, lave plenene i Norden. Denne blandingen består av 100 % rødsvingel i to typer: 70 % Casanova, en tuedannende rødsvingel (Festuca rubra subsp. commutata), og 30 % Smima, en rødsvingel av typen Festuca rubra. Blandingen passer til en finbladet, lav og tett prydplen med lite gjødsel og vanning, og til deg som vil prøve en hjemmegreen uten det mest arbeidskrevende gresset. «Enkel» betyr her enklere stell enn en krypkveingreen, ikke stellefritt.

De viktigste egenskapene

• 100 % rødsvingel i to typer, 70 % tuedannende og 30 % rødsvingel av typen Festuca rubra
• Smale, nållignende blad og tett, lav plen
• Tåler tørke godt og trenger lite gjødsel og vann
• Tåler skygge godt som vanlig plen
• Klippes ned mot 5 mm på greener og høyere på prydplen
• God ballrulling selv ved lav klipping, og en hard flate

Art, underart og sort

Hvorfor to typer rødsvingel i samme blanding?

Rødsvingel finnes i flere typer, og de er ikke like. Den tuedannende typen (commutata) vokser i tuer uten jordstengler og gir en tett, finbladet plen, men den reparerer seg dårlig hvis det kommer skader. Typer med jordstengler (rhizomer), som de som ofte kalles rubra, sprer seg sidelengs og kan fylle igjen småskader. Derfor blandes de: den tuedannende gir tetthet, mens typen med jordstengler hjelper plenen å lukke seg. Fagfolk anbefaler å blande de to typene i stedet for å bruke én alene.

Tabellen viser egenskaper for typene i alminnelighet. Sortsdata fra nordiske greenforsøk finnes ikke for noen av de to sortene i blandingen.

Skal brukes i hage og anlegg

Den tuedannende rødsvingelen står på Fremmedartslista som en art med høy risiko for å spre seg i naturen. Så den derfor bare i hagen eller anlegget ditt, og ikke i veikant, utmark eller natur.

Slik sår du rødsvingel

Tallene under gjelder rødsvingel som art. De kommer fra nordiske fagkilder og amerikanske veiledninger, ikke fra målinger på akkurat disse sortene.

Med 5 kg kan du så ca. 125 til 167 m² som green, eller ca. 170 til 290 m² som plen. Med 10 kg dobler du arealet.

A. Bruk som privat golfgreen

Slik etablerer du din egen golfgreen med rødsvingel

Rødsvingel brukes på mange nordiske golfgreener, ofte sammen med en annen art. Den gir en hard flate med god ballrulling selv ved 5 mm klipping, og krever mindre gjødsel, vann og klipping enn krypkvein. Greener med rødsvingel ser ofte gråaktige ut i sesongen når de stelles riktig. Det kan skuffe deg som forventer en dypgrønn flate.

Før du begynner: vær ærlig om hva en hjemmegreen er

En hjemmegreen i hagen er ikke en golfbanegreen. Den blir ikke automatisk like rask eller like jevn, og den krever riktig plassering, grunnarbeid og en klipper som kan stilles helt lavt. Fagmiljøer som skriver om hjemmegreener, trekker fram at de krever spesialutstyr, hyppig klipping og arbeid. Det aller viktigste er å bestemme seg for hvor mye tid du vil bruke etter at gresset har kommet opp.

Plassering og grunnforhold

• Sol: velg en åpen flate med full sol og god luftgjennomstrømning. Skygge om høsten gir dårligere herding og mer vinterskade på en lavklipt flate.
• Drenering: unngå forsenkninger og steder der vann blir stående. Rødsvingel trives dårlig i fuktig, næringsrik og tung jord, og stående vann kan ikke aksepteres.
• Fall og overflatevann: flaten skal ha jevne, svake konturer slik at overflatevann renner av og ikke samles i lommer. Vannet bør kunne renne bort i mer enn én retning.
• Størrelse: tenk 20 til 100 m². Alt under er skrevet for en slik privat flate.

Metode 1: budsjettvennlig, med eksisterende jord

Passer når jorda allerede er sandholdig og godt drenert. Fagkilder peker på at nesten alle jordtyper kan brukes til en liten hjemmegreen, at sandholdig mold er best, og at tung leire er det dårligste utgangspunktet.

1. Fjern gammel plen og ugress grundig. Skjær av torva eller la arealet ligge i noen uker og harv flaten. Rester av gammel plen blir konkurrenter i den nye greenen.
2. Løsne jorda og fjern stein og røtter.
3. Planer ut en jevn, fast flate. Tråkk eller valse forsiktig, sjekk med et langt rettholt og fyll lavpunkter, til du ikke lenger ser eller kjenner ujevnheter.
4. Lag et fint såbed i de øverste centimeterne, så frøet får god kontakt med jorda.
5. Så, vann og stell som beskrevet på denne siden.

Metode 2: forbedret hjemmegreen

Her bruker du mer tid og penger på grunnarbeidet, men fortsatt ikke på en fullstendig golfbanekonstruksjon. Poenget er et jevnt, godt drenert og fast underlag der vann ikke blir stående.

• Planer grundigere og lag et fritt drenert underlag med sted for vannet å renne bort til.
• Bruk et sandholdig vekstmedium øverst. Sandbaserte flater inneholder mer luft enn jordbaserte og har ofte mindre vinterskade.
• Spør en anleggsgartner om tykkelse og oppbygging for din tomt.
• Ikke legg et tynt lag sand rett oppå tett leire og regn med at det går bra. Se advarselen under.

Advarsel: ikke legg sand oppå tett leire uten drenering

Når du legger et sandlag over finere eller leirholdig jord, får du to lag med ulike egenskaper. Vannet stopper i overgangen og blir stående, og flaten blir våt, myk og sykdomsutsatt, med grunne røtter. Det finnes ingen fastsatte anbefalinger for å legge sand oppå eksisterende jord. Har du tung leire, bør du enten bygge opp en skikkelig drenert konstruksjon eller la jorda være jord og kun legge tynne lag sand som er omtrent like grove som jorda, ofte og lett.

Hva bør du bruke penger på først?

1. Plassering, sol, drenering og jevn planering. Det er billig å gjøre riktig første gang og dyrt å rette opp.
2. En klipper som kan stilles lavt: spindelklipper (sylinderklipper). Uten den blir flaten ujevn.
3. Riktig gress og riktig såing med jevn fuktighet.
4. Sand til toppdressing og utstyr til lufting.

Frøet er den minste utgiften. Utstyr og tid er det som avgjør resultatet.

Vanlige feil som gjør at hjemmegreener mislykkes

• Så på for kald jord.
• Så altfor mye frø, eller for lite.
• La frøet ligge på overflaten eller dekke det for dypt.
• La jorda tørke ut i spireperioden.
• Senke klippehøyden for fort. Det gir skalpering.
• Klippe med vanlig plenklipper som ikke kan stilles lavt nok.
• For mye vann og gjødsel, som gir mose og ugress.
• Hoppe over toppdressing og lufting.
• Dårlig drenering, eller for lite sol.
• Å tro at samme stell som en vanlig plen holder.

Såing, første klipp og nedtrapping

1. Så jevnt, først langs og så på tvers, med håndspreder eller spreder. Bland gjerne frøet med tørr sand.
2. Innarbeid frøet i de øverste 5 til 10 mm av jorda, så det får god kontakt. Rak forsiktig og valse lett.
3. Hold jorda jevnt fuktig. Lett vanning er bedre enn rikelig vanning.
4. Gi lett, lettløselig gjødsel ukentlig de første 5 til 6 ukene etter spiring. Målet i fagkilder er 90 % dekning innen ca. to måneder.
5. Første klipp og nedtrapping: på en green begynner fagfolk på ca. 15 mm og senker ca. 1 mm per uke ned til ca. 6 mm. Klipp ikke lavere enn ca. 6 mm første sesong.
6. Senk ikke hurtig. Det gir skalpering og ujevnheter.

Stell gjennom sesongen

Sykdom og vinter

Rødsvingel er sterk mot de fleste soppsykdommer. Rød tråd er vanligste plage og er normalt bare kosmetisk, og går ofte tilbake med litt mer nitrogen. Snømugg (Microdochium nivale) kan gi skader om vinteren. Rødsvingel overvintrer ofte godt, også uten sprøyting. Unngå at vann blir stående på flaten, så det ikke fryser til is.

Når kan greenen brukes?

Vent til flaten er helt dekket og tåler tråkk. Rødsvingel passer best til lett bruk, mens engrapp og raigras tåler mer tråkk og lek.

B. Bruk som vanlig plen og prydplen

Du trenger ikke lage en green for å ha nytte av denne blandingen. Samme frø kan også brukes som en fin, lav plen i hagen, men vedlikeholdet er et annet enn på en green.

Bruker du denne som vanlig plen, trenger du verken spindelklipper eller de strenge rutinene fra golfgreen-delen. Vedlikeholdsrådene i A og B skal ikke blandes.

Sammenligning: Golfgreen Enkel og Golfgreen Pro

Tabellen hjelper deg å velge riktig. Den bygger på nordiske forsøk og fagveiledninger om gressartene, ikke på sortene alene.

Fordeler og begrensninger

Fordeler

• Fin, lav og tett plen
• Lite gjødsel, vann og klipping
• Tåler tørke og skygge
• God ballrulling på lav klipping
• Mer tilgivende enn krypkvein

Begrensninger

• Langsom å etablere
• Dårlig selvreparasjon, spesielt for den tuedannende delen
• Tåler tråkk og lek dårligere enn engrapp og raigras
• Mose og tunrapp kan bli et problem ved mye vann og gjødsel
• Trenger et godt drenert underlag
• En green krever spindelklipper og et jevnt underlag

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på 5 og 10 kg?

Innholdet er det samme. 5 kg dekker ca. 125 til 167 m² som green eller ca. 170 til 290 m² som plen. 10 kg dekker det dobbelte.

Kan jeg klippe rødsvingel lavt?

Ja. På golfgreener klippes den ned mot 5 mm. Første sesong bør du ikke gå lavere enn ca. 6 mm, og du trenger spindelklipper.

Tåler rødsvingel skygge og tørke?

Ja, som plen tåler den både godt. På en lavklipt green er skygge likevel et problem, spesielt om høsten.

Hvorfor rødsvingel i stedet for en blandingsplen?

Rødsvingel gir en finere, lavere og mer tørketålende plen med mindre stell, men tåler tråkk og lek dårligere enn blandinger med engrapp.

Kan rødsvingel såes i veikant eller i naturen?

Nei. Den tuedannende rødsvingelen er en risikoart i naturen. Bruk den bare i hage og anlegg.

Tips fra Plukkselv

• Vil du ha en lettstelt hage, bruk blandingen som prydplen. Vil du prøve green, start på en liten flate først.
• Mål opp arealet først, så du kjøper riktig mengde.
• Ikke vann mer enn nødvendig når gresset først har etablert seg.
• Tynne lag sand ofte er bedre enn tykke lag sjelden.

Passer for ✔: deg som vil ha en fin, lav og tett plen med lite gjødsel og vanning, eller som vil prøve en enkel hjemmegreen på en solrik, godt drenert flate
Passer ikke for ✘: plen med mye lek og ballspill, fuktig og næringsrik jord med stående vann, eller såing i veikant og natur

Tekniske spesifikasjoner