-
STORT, RASKVOKSENDE TRE. Svartvalnøtt får rett stamme og bred krone, og blir et markant tre i store hager og på store eiendommer.
-
EDELT TREVIRKE OG NØTTER. Treet er kjent for mørkt, verdifullt trevirke, og gir golfballstore nøtter i grønt svøp i år med nok sommervarme.
-
PLANTES MED OMTANKE. Svartvalnøtt avgir juglon, et stoff som hemmer mange andre planter. Gi treet plass langt unna bed og kjøkkenhage.
Leveres som 60-100 cm høyt tre med barrot i pose (rot uten jord). Treet er beskåret før pakking.
Om svartvalnøtt
Svartvalnøtt (Juglans nigra), også kalt amerikansk valnøtt, er et stort løvtre i valnøttfamilien. Det kommer opprinnelig fra Nord-Amerika, der det kan bli 30-40 meter høyt. I Norge kan du regne med 10-20 meter, med like stor bredde. Treet vokser raskt og får rett stamme og en avlang til rund krone. Lave grener kan sveipe nesten ned til bakken.
Svartvalnøtt skyter sent om våren og feller bladene tidlig om høsten. Nøttene er omtrent på størrelse med en golfball og sitter i et gulgrønt svøp. Kjernen sitter hardt i skallet og er kjent for å være vanskelig å få ut. Nøttestørrelse og avling kan variere mellom enkeltplanter og fra år til år.
Juglon: plant treet langt fra bed og kjøkkenhage
Svartvalnøtt er den sterkeste juglonprodusenten blant valnøttene. Juglon er et stoff som slippes ut fra røtter, blader, nøtter og svøp, og som hemmer eller dreper mange hageplanter innenfor dryppsonen, altså under og rundt kronen. Sonen vokser etter hvert som treet blir eldre. Særlig utsatt er asalea, rododendron, blåbær, peon, tomat, paprika, potet, eple, belgvekster og andre planter i nattskyggefamilien.
Plasser treet derfor langt unna grønnsakshage, bærbusker og bed. Bruk ikke løv, nøtter eller svøp fra treet i kompost som skal ut i bedene. Treet har et stort, dypt rotsystem som kan løfte belegg, og store nøtter kan skade biler og belegg, så det passer dårlig som gatetre eller tett ved bygninger.
Hardførhet og nøtter i Norge
Kildene spriker fra H3 til H5, og hardførheten kan variere med hvor planten opprinnelig stammer fra. Regn med H3 som trygg sone, det vil si kyststrøk og lunt lavland. Treet skyter seint og taper vekstsesong i kjølige år.
Svartvalnøtt trenger lange, varme somre for å modne nøttene, og modne nøtter er bare realistisk i de luneste strøkene i Norge. Regn med mange år før de første nøttene, ofte 6-8 år eller mer, og full avling først etter rundt 20 år. I praksis er svartvalnøtt i Norge først og fremst et stort, vakkert tre.
Slik planter du svartvalnøtt
Treet leveres hvilende, uten blader, og ser i starten ut som en pinne med røtter. Det er helt normalt. Treet bør plantes i løpet av et par dager. Hvis du ikke har mulighet til dette, sett planten i en potte med jord på et kjølig sted (gang, garasje, uoppvarmet bod) til du skal plante, og plant ut så snart jorden er tint og kan bearbeides. Er det fortsatt frost i bakken, kan du potte treet i en stor potte med vanlig plantejord og la det stå kjølig (rundt 10 grader) og lyst noen uker. Når det begynner å skyte, venner du det til utetemperaturen ved å sette det ute noen timer hver dag i omtrent en uke (herding), før det plantes på fast plass.
Barrot tåler ikke å tørke ut. Virker røttene tørre, kan du la dem stå i en bøtte med vann noen timer før planting.
Svartvalnøtt har en kraftig pælerot som tåler forstyrrelse dårlig, så plant treet på endelig plass med en gang. Det trenger full sol og tåler ikke skygge. Velg dyp, fuktig, næringsrik og veldrenert jord, og en plass som ikke er for vindutsatt. Treet er næringskrevende, så bland inn kompost i plantehullet og gi næring i årene som følger.
Grav et hull som er romslig nok til å spre røttene, la røttene komme godt ned i jorda, og vann godt. Gi treet svært god plass, kronen kan bli opptil ca. 20 meter bred.
Pollinering
Svartvalnøtt er vindpollinert og har både hann- og hunnblomster på samme tre, i mai og juni. Treet kan i prinsippet klare seg alene, men flere trær i nærheten kan gi sikrere nøttesett. Dette er ikke godt dokumentert i norske kilder, siden svartvalnøtt er sjelden i Norge.
Innhøsting og bruk
Nøttene høstes på høsten når de faller. Tørk dem og lagre dem tørt, så holder de seg ca. ett år. Det grønne svøpet fjernes før tørking. Utover nøttene brukes treet til verdifullt trevirke og finér.
Beskjæring og stell
Beskjær bare fra midtsommer til tidlig vinter, ikke på vår, da treet blør. Unge trær trenger lite beskjæring utover å fjerne døde og kryssende grener. Vann godt den første sesongen.
Sykdom og skadedyr
Svartvalnøtt er motstandsdyktig mot valnøttbakteriose, men er den av valnøttene som oftest rammes av bladflekk, en soppsykdom som gir flekker og tidlig bladfall. Det er et mindre problem enn treets størrelse.
Tekniske spesifikasjoner
| Artikkelnummer: |
44-409 |
| Latinsk navn: |
Juglans nigra |
| Botanisk familie: |
Valnøttfamilien - Juglandaceae |
| Høyde ved kjøp: |
60-100 cm |
| Høyde fullvoksen: |
10-20 meter i Norge |
| Herdighetssone: |
H3-5 (regn H3 som trygt) |
| Pollensorter: |
Delvis selvfertil, flere trær kan gi sikrere nøttesett |
| Planteavstand: |
Svært romslig, kronen kan bli ca. 20 meter bred |
| Gjødsel/næring: |
Næringskrevende, kompost ved planting og næring årlig |
| Blomstring: |
Mai-juni |
| Farge blomster: |
Grønn til gul (rakler) |
| Innhøsting: |
Høst, når nøttene faller |
| Løvfellende: |
Ja |
| Beskjæring: |
Bare fra midtsommer til tidlig vinter |
Passer for ✔: store hager og eiendommer med mye plass, og deg som vil ha et stort og verdifullt tre langsiktig, helst i lune strøk.
Passer ikke for ✘: vanlige villahager, plasser nær grønnsakshage, bed, bærbusker eller andre trær du vil verne, og kalde strøk. Passer heller ikke om du må være sikker på nøtteavling.