Rødbete Bulls Blood - økologiske frø

Har sine røtter tidlig på 1800-tallet, og dyrkes like mye for sine kraftige mørk røde-fiolette blader som for sine gjennomfargede, mørkerøde røtter. Til og med som ung har den sterkt fargede blader, og brukes mye i salater og småbladsblandinger. Bør ikke få vokse for lenge, da er det bedre å så den litt senere for vinteroppbevaring. Bulls blod er virkelig en pryd, og gir milde og søte blader uten den minste antydning til ettersmak av oksalsyre.

Såing:
Rødbetfrø kan være vanskelige. De vil ha de rette forholdene mellom varme, fuktighet og oksygen for å spire jevnt. I kald jord råtner mange og antall stokkløpinger øker. Hvis det er for vått, råtner det fort. Er jorden for tett eller tørr skjer det ingenting.

Så frøene tynt i omganger helt fra til juli, ca 2 cm dypt. Rødbeter som skal lagres bør sås sent for at de ikke skal bli for store og harde.

La plantene ha 3-8 cm mellom seg, og 30-50 cm mellom radene. Den lengre radavstanden gjelder for den avlange sorten. Rødbetfrøet er egentlig en frukt med 2-6 frø. Derfor kommer det ofte opp flere planter på samme sted. Mange syns at man skal være nøye med tynningen. Hvis man likevel kan godta en viss forskjell i størrelsen, så kan man overlate uttynningen til naturen. Den sterkeste dominerer og fortrenger de mindre plantene. Bare unngå å så for tett.

Høsting:
Lettkokte, små rødbeter som fortsatt har gresset på, er en delikatesse hele sommeren. Høst rødbetene for lagring før de kalde frostnettene setter inn. La det står igjen noen centimeter av gresset, og ikke børst av rødbetene. Rødbeter blør lett. Rødbeter kan oppbevares i sand, torv, tørt løv eller bare i sekker ved en lav temperatur, og med høy luftfuktighet. De kan, slik som andre rotfrukter, også skjæres i tynne skiver og tørkes, legges i eddik eller fermenteres.