Havrerot Gammal Gotlandsk, rotgeitskjegg - økologiske frø

Gammal Gotlandsk er en havrerot som ble funnet forvillet ved et middelalderhus på Gotland. Den er frisk, rask og god, med lyse røtter som nesten aldri deler seg, og Runåbergs regner den som den beste havreroten de har dyrket.

• Gammel kulturarvsort med en historie fra middelalderen
• Rette røtter som sjelden deler seg
• Mild, delikat smak, og unge skudd som kan spises
• Kan høstes fra oktober og gjennom vinteren
• Økologisk og frøekte, ca. 50 frø i posen

Havrerot, også kalt rotgeitskjegg, er en gammel rotgrønnsak som var vanlig i europeiske kjøkkenhager før poteten tok over. Sorten ble funnet ved et middelalderhus i Dalhem på Gotland av Bengt Larsson, medlem av den svenske frøsparerforeningen Sesam. Runåbergs har valgt ut og formert opp frøene i flere år, og er foreløpig de eneste som dyrker frø av den.

Røttene er gode i supper, gratenger og gryter, stekt, grillet, glasert som gulrot, eller lettkokt med flaksalt og smør. De unge bladene og skuddene om våren har en pikant smak som kan minne om sikori.

Ekte håndverk fra frø til pose

Runåbergs Fröer har dyrket økologiske frø siden 1982, og grunnleggerne Johnny og Barbro avler fortsatt frø selv på gården sin i Bohuslän. Nye sorter prøvedyrkes før de kommer i sortimentet, og frøene de dyrker selv, tørkes, treskes og renses i eget frøhus. Til og med frøposene er håndverk: de trykkes på en håndbetjent trykkpresse fra 1950, på resirkulert papir, og stemples med spireprosenten fra Runåbergs egne spiretester.

Denne sorten er frøekte, ikke en hybrid. Det betyr at du kan ta frø fra dine egne planter og så dem igjen, år etter år. Se hele utvalget fra Runåbergs.

Slik sår du havrerot

Havrerot er en av de første du sår om våren, så snart telen har gått og jorda har tørket opp. Den trenger en lang sesong. Så 2 cm dypt, med 10 til 15 cm mellom plantene og 40 til 50 cm mellom radene. Du kan også så i november. Sen høstsåing pleier å lykkes og gir en ekstra tidlig start neste år.

Løs og dyp jord uten stein gir de fineste og rette røttene.

Høsting og lagring

Grav opp røttene så sent som mulig om høsten. Dekker du raden med plantemateriale, kan du høste til jorda fryser. Du kan også la røttene stå til året etter for å vokse litt til, men røtter som overvintrer, blomstrer neste sommer og blir da hardere. Ikke vent for lenge.

Lagre havreroten i lett fuktig sand eller torv i en kjølig kjeller.

SLIK TAR DU FRØ FRA HAVREROT TIL NESTE SESONG

Havrerot er toårig og blomstrer året etter såing, med vakre lilla blomster som åpner seg om morgenen og lukker seg midt på dagen. Blomstene pollinerer for det meste seg selv, men insekter kan føre pollen mellom planter. Den kan krysse seg med geitskjegg, som vokser vilt mange steder i Norge.

1. La noen av de fineste røttene stå over vinteren, eller lagre dem i sand og plant dem ut igjen tidlig om våren.
2. Se etter gult. Geitskjegg har gule blomster. Står det geitskjegg i nærheten, kan du dekke blomsterknoppene med en pose av fiberduk.
3. Høst frøhodene før vinden tar dem. Etter blomstringen dannes store dotter med fnokk, som en kjempeløvetann. Knyt gjerne en papirpose rundt hodet når blomsten har visnet.
4. Tørk frøene på papir innendørs en uke, og knekk av fnokket.
5. Oppbevar frøene tørt og kjølig i en papirpose merket med sort og år. Havrerotfrø er kortlivede og spirer best de første ett til to årene.

Siden Runåbergs er de eneste som dyrker frø av denne sorten, er egne frø en fin måte å ta vare på den. Frøposer og utstyr finner du i samlingen Frøsanking.

Tips fra Plukkselv

• Kok med skallet på. Da er røttene lette å skrelle og mister ikke farge og smak.
• Spis vårskuddene. Røtter som står over vinteren, gir unge skudd tidlig om våren som er gode i salat.
• Dyp jord. Løs jorda godt før du sår, så røttene kan gå rett ned.

Passer for ✔: Kjøkkenhagen, deg som vil prøve en gammel og sjelden rotgrønnsak, og frøsparere.
Passer ikke for ✘: Grunn eller steinete jord, eller deg som vil høste raskt.