Kål, Spiss-, Kalibos - frø

Det er mange som syns at Kalibos er den beste og vakreste spisskålen. Den er vakker utenpå, men enda vakrere inni. Kalibos er ikke den tidligste spisskålen, men er vel verdt å vente på. Holdbarheten på friland som høsteklar er bedre enn hos de fleste andre spisskålsortene. Den brukes først og fremst som fersk, men passer utmerket grillet i båter, som ingrediens i gryter og supper, syltet i eddik eller som surkål, med mer.

Denne skjønnheten av en kål er det ingen kålelskere som kan motstå.

Såing:
Så tynt innendørs eller i drivbenk, ca 1 cm dypt, 4-6 uker før planlagt utplanting. Frøene vil ha godt med varme under spiringen, gjerne rett over 20 grader. Etter oppkomst skal de stå lyst, svalt og luftig for å inngå at de bli lange og tynne og angriper av rothalsråte. Den må ikke stå under 14 grader over lengre tid, den lave temperaturen vil øke risikoen for stokkløping betydelig.

Herde plantene gradvis før utplanting, noe som skjer når risikoen for frost er over. De fleste kålslag tåler en lett frostnatt. Plant ut småplantene noe dypere og pakk jorden rundt. Dette forhindrer en del kålfluer i å legge egg.

Mange tidlige sorter går an å så direkte på friland når jorden har blitt varmet opp og jordtemperaturen er på minst +5 grader. La ikke såstedet tørke ut, og se opp for jordlopper.

La plantene ha 5 cm planteavstand ved såing. På friland trenger de 35-60 cm mellom plantene og 50-70 cm mellom radene. Om du planter for tett så vil hodene lett bli for små og underutviklede, og får for tynne og store, løse hoder med dårlig holdbarhet.

Høsting:
Sommer- og høstkål høstes fortløpende. Om de blir stående høsteklare for lenge, sprekker den fort. Man kan forsinke modningen ved å ta et godt tak i planten og vri den en kvart omgang, eller ved å kappe av noen røtter med en spade når hodet er så godt som høsteklart.

Vinterkål høstes relativt sent. Den tåler flere minusgrader, men må tines helt før den høstes. Vanligvis skjæres hodet av med en skarp kniv og noen blader får stå igjen som beskyttelse. Hvis du pakker hodene inn i avispapir slik at du unngår kontakt med andre hoder, så forlenger du holdbarheten. En annen metode er å grave opp hele planten med roten. Børst av jord og en del blader, og heng den i kjelleren med roten opp.

Kålhoder skal alltid behandles forsiktig. Det minste støt kan føre til soppangrep lenger ut i lagringen og forkorte holdbarheten betydelig. Oppbevar hvitkål svalt, gjerne nær 0 grader, og med høy luftfuktighet, men likevel så luftig som mulig.