med frø i beredskap
De siste årene har egenberedskap blitt stadig mer aktuelt. Mange ønsker å lage sitt eget beredskapslager på frø, og her har vi samlet litt tips.
forberedelser
Når du skal starte med ditt eget frølager, kan det være lurt å tenke gjennom hva som er hensikten med lageret. Beredskap kan være så mangt. Er det meningen du skal være selvberget, er det et samarbeid med en eller flere beredskapsvenner, er det for å ha et lager med frø i tilfelle man er nødt til å dyrke sin egen mat for å overleve i en ekstrem situasjon?
Eller vil du rett og slett bare være selvberget med frø til egen hage, og kanskje ikke bare matplanter? Denne artikkelen er skrevet med utgangspunkt i beredskap for overlevelse.
På grunn av årstidene og den korte dyrkesesongen vi har, kan det være lurt å tilpasse frøene etter hvor du bor i landet, hvor lang tid du har på å dyrke i en sesong, og hvilke planter som vil vokse der du bor. Du må også tenke på hvilke planter du trenger, f.eks. i en nødsituasjon. Å bruke 1-2 år på å dyrke en Habanerochili som kun kan brukes som smaksforsterker, er bortkastet tid, plass og ressurser.
Planter til beredskap bør være enkle å dyrke, gi en god og sikker avling, og være næringsrik og matnyttig. Husk at dette er ment som mat du skal overleve på.
slik velger du frø
Hva liker og tåler du?
Velg sorter du liker, og tåler mtp allergi. Ikke dyrk sukkererter om du får allergisk sjokk av de. Skal du dyrke for flere kan det være du likevel må ha med sorter du ikke tåler, men som andre kan spise.
Ettårige vs flerårige frø
En del grønnsaker er ettårige, men noen kan være to- eller flerårige. Dette kan også være lurt å ta hensyn til, da du ikke trenger å dyrke nye grønnsaker hvert år. Noen grønnsaker trenger en lang sesong for å modnes, dette må også tas hensyn til om du bor langt nord i landet.
Konservering
Du kan produsere grønnsaker til konservering samtidig som du produserer mer frø. Grønnsaker kan tørkes, fryses, syltes og fermenteres. På denne måten kan du bygge opp et matlager av konservert mat, samtidig som du bygger opp et videre frølager.
Hvilken herdighetssone bor du i?
Dette vil kun være gjeldende for flerårige sorter, da herdighet sier noe om hvor kaldt planter tåler å ha det på vinteren. For ettårige frø trenger du ikke tenke på dette, da er det viktigere at du velger plantesorter som har kort nok utviklingstid til at de rekker å modnes.
Hvor mye plass har du å dyrke på?
For at én person skal være selvberget på grønnsaker, trengs et område på minst 200-400 m2. Om man skal dyrke nok mat til å dekke behovet for karbohydrater, fett og protein, trenger du nærmere 700 m2 per person. Altså vil det for mange ikke være mulig å ha nok dyrkeplass. Det finnes plassparende måter å dyrke på, som å dyrke saktevoksende og hurtigvoksende planter på samme sted, høye sammen med lave planter, og også passe på at man setter sammen sorter om har nytte av hverandre. Hvis det er snakk om å starte med frøproduksjon for egen beredskap, trenger man ikke så mange kvadrat, og man kommer langt med noen pallekarmer.
Frøekte vs hybridfrø
Mange av frøene i salg i dag, er hybride sorter. Det betyr at de er dyrket fram for å oppnå spesielle egenskaper av farger, duft, høyde, fruktstørrelse, med mer. Ulempen med disse, er at du ikke kan ta frø av de og få samme plante som frømor. De kan være sterile, ikke få frø, eller være forskjellig fra frømor. Hvis du velger frøekte sorter, så vil du alltid kunne ta frø av disse og få lik planten som frømor. Alle våre økologiske frø fra Runåbergs er frøekte.
Spireprosent
Spireprosenten angir hvor stor del av frøene som spirer. Denne er så og si aldri 100%, men du vil nok oppleve over 90% på de fleste frø det første året. Hvis du dyrker frø til deg selv, så kan du også teste spireprosenten selv. Du kan da gjøre en testdyrking på f.eks. et fuktig papir og se hvor mange som vil spire av et gitt antall (f.eks. 100 frø). Hvis du ender opp med en sort som har 80 spireprosent, så må du huske at 1 av 5 frø av denne sorten ikke vil spire, og du da må samle flere frø for å få ønsket antall produkter til slutt.
Lagringsmåte
Frø kan lagres på ulike måter. Den mest holdbare er om du vakuumpakker og fryser ned frøposene i fryseren. Om de lagres tørt og kjølig over frysepunktet vil du kanskje oppleve noe høyere reduksjon i spireprosent enn ved frysing, men det er uansett ikke snakk om så mye, kanskje rundt 1-2%, litt avhengig av sort. Hvis de ligger i vanlig romtemperatur vil de kunne få enda litt raskere reduksjon i spireprosent.
Frøsorter til beredskap
Her har vi satt opp et utvalg frøsorter som kan være aktuelle for beredskap. Du finner også litt informasjon om hvordan du kan lagre og konservere avlingen.
Tomat (Solanum lycopersicum):
Gir næringsrike og smakfulle frukter. Frøekte sorter kan man ta videre frø av. Tomat tåler noe lagring. Kan konserveres eller fermenteres som tomatsaus eller purè.
Gulrot (Daucus carota): Full av vitaminer, spesielt A-vitamin, og tåler lagring godt når de er høstet. Velg gjerne ulike gulrøtter, slik at du har tidlige gulrøtter for konsum i sesong, men også noen som tåler lagring utover vinteren. Forslag til "altmuliggulrot" er Early Nantes. Denne kan brukes både som tidliggulrot, og sås sent for lagring utover vinteren.
Grønnkål (Brassica oleracea var. sabellica): Hardfør og næringstett, tåler frost og kan høstes om vinteren. Enkelte sorter er også toårige. Hvis du skal sanke egne frø, får de dette år to.
Bønne (Phaseolus vulgaris): Kilde til protein og fiber. Bønner vokser fort, kan få stor avling og er fine å konservere både ved tørking, frysing eller hermetisering. Du kan bruke både edamamebønner og brytbønner.
Sukkererter (Pisum sativum): Kan spises fersk eller tørket for lagring. Får gjerne stor avling, og er også fin å dyrke sammen med andre grønnsaker pga av at den binder nitrogen til jorda, som er gjødsel for andre planter.
Spinat (Spinacia oleracea): Næringsrik, vokser raskt og gir mange avlinger gjennom sesongen. Du kan bruke rankespinat, som er flerårig, eller vanlig spinat vi dyrker som ettårig plante.
Løk (Allium cepa): Essensiell i matlaging, god holdbarhet.
Løk kan sås fra frø, selv om løk fra setteløk gir raskere og kanskje mer stabil avling.
Bete (Beta vulgaris): God kilde til folat og fiber, kan lagres lenge. Beter finnes i mange varianter, fra den klassiske dyprøde, til gule, hvite og flerfargede. God til lagring, men også til fermentering og sylting.
Nepe (Brassica rapa subsp. rapa): Hurtigvoksende og næringsrik rotgrønnsak. Både blader og rotknoll kan spises hos enkelte sorter, og nepen kan lagres i flere måneder f.eks. i kjeller.
Mais (Zea mays): Rik på karbohydrater og kan spises både fersk eller tørket. Noen maissorter er egnet for direkte konsum, som sukkermais, mens andre sorter er bedre egnet for tørking og maling til mel, dvs melmais.
Squash (Cucurbita pepo): Rasktvoksende og gir stor avling. Squash finnes i mange varianter, og de kan både fryses (etter forvelling), syltes eller tørkes for konservering.
Gresskar (Cucurbita Maxima): Avhengig av sort kan gresskar få store frukter, og enkelte kan lagres lenge, helt til våren. Kan spises ferske, men også fryses; også som mos, hermetiseres eller tørkes.
Agurk (Cucumis sativus): God for sylting eller ferskt konsum. Slangeagurk er best egnet til direkte konsum, men det finnes flere sorter agurker som kan syltes, "pickles" (det er sylting, men man bruker kald væske og de får begrenset holdbarhet i kjøleskap), eventuelt kan de konserveres sammen med chili, hvitløk og ingefær som kimchi.
Reddik (Raphanus sativus): Rask vekstsyklus, egnet for rask avling. Bruk gjerne en miks av ulike reddiker og så i omganger, så har du ferske reddiker gjennom hele sesongen. De kan også syltes eller fermenteres.
Brokkoli (Brassica oleracea var. italica): Rik på fiber og vitamin C. Disse kan også fryses, tørkes, eller også syltes på samme måte som sylteagurk.
Rosenkål (Brassica oleracea var. gemmifera): Hardfør og næringsrik. Kan stå langt utover høsten, og tåler også noen kuldegrader og kan stå ute gjennom vinteren. Rosenkål kan også fryses eller syltes for konservering.
Kålrot (Brassica napus subsp. rapifera): God holdbarhet og viktig kilde til C-vitamin. Kan lagres gjennom vinteren, og kan stå ute etter at det har fryst. Kan også konserveres ved frysing eller sylting.
Salat (diverse sorter av Lactuca sativa): Mangfold av varianter for kontinuerlig høsting. Egner seg best for direkte konsum. Sås i omganger for lang sesong.
Basilikum (Ocimum basilicum): Aromatisk urt som er enkel å dyrke som frisk smakstilsetning. Kan konserveres som pesto eller tørket til krydder.
Timian (Thymus vulgaris): Hardfør staude med mange bruksområder i matlaging. Kan både fryses, tørkes, samt legges på olje eller has i urtesmør.
Rosmarin (Salvia rosmarinus): Hardfør urt, god til mange retter.
Kan konserveres på samme måter som timian.
Persille (Petroselinum crispum): Lette å dyrke og en vanlig smakstilsetning som er rik på vitamin K. Kan konserveres ved tørking, frysing enten i isbitform med vann, olje eller lignende for tilsetning i supper og gryter, eller som løse blader. Kan også tilsettes i urtesmør, lages til pesto eller saltkonserveres (legges på glass med salt).
Paprika (Capsicum annuum): Ulike farger og smaker, rik på C-vitamin. Kan konserveres som syltetøy (!), chutney, marinert eller tørket i biter, og eventuelt malt som pulver.
Løpstikke (Levisticum officinale): God som smakstilsetning, og flerårig. Brukes som smakttilsetning og -forsterker. Kan fryses eller tørkes, men er også flerårig og gir avling over tid. Hele planten kan spises; både blader, stilker og rot.
Mangold/bladbete (Beta vulgaris subsp. cicla): Både stilker og blader kan spises; rik på vitaminer. Kan brukes fersk, eller fryses, tørkes, syltes eller fermenteres.
Purre (Allium ampeloprasum var. porrum): God å lagre og kan brukes i mange retter. Tåler også en del kulde, og enkelte sorter kan stå ute gjennom vinteren. Kan også fryses, tørkes eller syltes.
Selleri (Apium graveolens): Krever mindre plass å dyrke. Avhengig av sort kan blader og stilker, eller rotknollen spises. Kan fryses eller tørkes for konservering.
Feltsalat/Vintersalat (Valerianella locusta): Tåler kulde og kan gi salat gjennom vinteren. Brukes fersk, eller tilberedt som spinat eller mangold.
beregning av frømengde
Det kan være vanskelig å beregne hvor mye frø man trenger. Ulike kilder oppgir ulik mengde frø av hver sort, så her kan man også se an hvor mange man er i husstanden, hva man vanligvis spiser mye av og hvor mye plass man har å dyrke på. I utgangspunktet trenger man minst 200m2 for å dyrke nok til eget forbruk i ett år, men dette avhenger av sorter som dyrkes. Det er også lurt å tenke på vekstskifte og jordrotasjon, altså at man rullerer på hvor i hagen man planter hva, for å unngå sykdommer og tømming av næringsstoffer fra jorda.
Eksempel på frømengde for en familie på fire i ett år.
Antall poser frø avhenger av sort, da det kan variere mye hvor mange frø det er av hver sort. Man må også ta hensyn til spireprosent, da 100 frø ikke vil gi 100 planter. Legg derfor gjerne på ca 10-20% mer frø enn antall planter du trenger. Du kan selvsagt ta med flere sorter og litt færre frø pr sort.
Gulrøtter: Nok til ca 5000 stk = ca 10-12 pakker gulrotfrø á ca 500 frø pr pose.
Tomater: Nok til ca 40 planter, dvs ca 2-8 pakker, avhengig av sort. En pose frø er nok til ca 4-30 planter, se hver enkelt frøpose for antall.
Salat: Nok til 2-400 salathoder, dvs ca 1-2 pakker á 250 frø. Se produkt for antall frø i pakken, dette varierer.
Bønner: Nok til ca 40 planter, dvs ca 1-3 pakker frø, antall frø i pakkene kan variere med sort.
Løk/Salatløk: Ikke et must i en beredskapspakke, men velg ut fra smak. Behov ca 1-3 pakker á 150-450 stk frø, avhengig av sort.
Kålrot: Nok til ca 400 stk, ca 2-3 pakker.
Nepe: Nok til ca 150 neper, ca 1-3 pakker.
Hvitkål/hodekål: Nok til ca 150 stk, ca 2 pakker frø.
Blomkål: Nok til ca 100 stk, ca 1-2 pakker frø.
Brokkoli: Nok til ca 100 stk, ca 1-3 pakker.
Knutekål: Nok til ca 100 stk, ca 1 pakke frø.
Grønnkål: Nok til 80-100panter, 1 pakke frø.
Purre: Nok til 100+ planter, 1 pakke.
Med denne sammensetningen kommer du godt over 8000+ frø. Innenfor hver sort er det flere undersorter å velge i.
I tillegg til frø kan man plante settepoteter, her skal to kasser på til sammen 10 kg poteter være nok til en familie på fire i ett år.
Husk vekstskifte og hagerotasjon
Hagerotasjon og vekstskifte er viktige prinsipper i økologisk hagebruk og landbruk som hjelper til med å opprettholde sunn jord og redusere skadedyr og sykdommer.
Hva er hagerotasjon og vekstskifte?
Hagerotasjon betyr å flytte planteveksten til forskjellige områder i hagen fra år til år. For eksempel vil tomatplanter som er plantet i ett bed ett år, bli plantet i et annet bed det neste året.
Vekstskifte innebærer at man bytter plass på planter tilhørende forskjellige familier over ulike sesonger eller år. Vekstskifte hindrer opphopning av plantespesifikke patogener/giftstoffer og skadedyr.
Derfor er det viktig.
Hagerotasjon og vekstskifte forebygger sykdommer og skadedyr. Mange skadedyr og sykdommer er vertsspesifikke, noe som betyr at de kun angriper bestemte typer planter. Ved å rotere disse plantene, forstyrrer du livssyklusen til skadedyr og sykdommer som overvintrer i jorda.
Ulike planter har ulikt behov for næringsstoffer. For eksempel vil belgfrukter, som bønner og erter, fiksere nitrogen i jorda, mens andre planter kan være tunge næringsstoffbrukere. Ved å rotere planter balanserer du jordens næringsstoffutnyttelse. Sunnere planter er mer produktive og gir bedre avlinger.
Noen planter kan skygge for ugress eller avgi kjemikalier som hemmer veksten av visse typer ugress, noe som kan gjøre det vanskeligere for dem å etablere seg.
Hvordan planlegge vekstskifte og hagerotasjon
Inndeling av hagen i soner/bed
Del hagen din i flere soner/bed som har hver sine plantegrupper. Del avlingene inn i grupper basert på deres familier eller næringsbehov. Vanlige grupper inkluderer bladrike grønnsaker (som salat og spinat), rotgrønnsaker (som gulrøtter og bete), fruktbærende grønnsaker (som tomater og squash), og belgfrukter (som bønner og erter).
Rotasjonssyklus
Planlegg minst en 3-4-års rotasjonssyklus, hvor ingen plantefamilie returnerer til samme sted innen denne perioden.
Ved å følge prinsippene for hagerotasjon og vekstskifte, kan du fremme en mer produktiv og bærekraftig hage.
Tidsplan
Et vanlig vekstskiftesystem roterer plantene over en 3-4-års syklus. For eksempel bytt gruppene slik at rotgrønnsaker dyrkes hvor bladrike grønnsaker vokste året før, og så videre.
Dokumentasjon
Ha en hagedagbok som du noterer hvilken gruppe som er plantet hvor og når, slik at du kan holde styr på rotasjonsmønsteret.
Praktiske tips for gjennomføring
Tilpass størrelsen og typen avling til størrelsen på hagen din. Selv i små hager kan en enkel 3-års rotasjon være svært gunstig.
Kombiner med kompostering: Bruk av organisk materiale og kompost kan forbedre resultatene av vekstskifte ved å tilføre eller balansere næringsstoffene i jorda.
Implementering av vekstskifte kan kreve litt planlegging ved å dokumentere hva som dyrkes hvor, men fordelene for hagens helse og produktivitet er vel verdt innsatsen.
Elsker du også dyrking, sanking og konservering? Vi skriver ukentlige tips og triks slik at du kan lykkes bedre med din hobby!
