Gulrot - 10 dyrketips

10 tips for å lykkes med gulrotdyrking i norge

 

Gulrot var ikke oransje i utgangspunktet
Gulrot er en gammel kulturvekst som fra starten kom fra Afganistan. Roten var da kraftig fiolett og grenete, likevel svært verdsatt, også ellers i Europa. Frem til 1500 tallet var gulroten fiolett, purpurfarget, rød eller sort i fargen, men smakte like godt som gulerøttene i dag. 100 år senere fikk hollenderne frem den oransje gulroten vi kjenner. Raskt etterpå fulgte alt fra små, tidlige og saftige gulrøtter til kjempestore, kraftige lagringsrøtter for både mennesker og dyr. Det er disse 1700-talls røttene som er den direkte kilden til alle sorter vi har i dag. 

1. Såing
Så når telen er gått ut av jorden og varmen begynner å trenge ned. Jo varmere jord desto raskere vekst. Frøene spirer fra 4-6 °C, men spirer raskt først ved 15 °C. (Du kan også så veldig sent på høsten for neste sesong). Frø som gror langsomt kan med fordel forkultiveres (såing og forgroing innendørs). Legg da frøene i lunket vann et døgn før du tørker av dem og sår. Sår man ute kan også fremskynde spiringen ved å vanne i raden ute før man sår. Så 1 cm dypt (gjern 2 cm hvis du bruker fiberduk så de ikke blir trykket ned, også hvis du har lettere sandjord). Så ikke for tett (2-4 cm mellom hvert plante), da får du mye jobb med uttynningen. Radavstand 35-50 cm. I bed rekker det med 15-25 cm. La det ikke dannes en jordskorpe i jordoverflaten da frøene har vanskeligheter med å trenge igjennom den. Husk å vanne. 

Forkultiveringen av frø får optimale forhold i vår Kjøkkendyrker

I vår kjøkkendyrker får forkultiveringen optimale forhold. Fra kr 699,-

2.Jord 
Gulroten trives best i en moldrik sandjord med balansert PH-verdi. Men også andre typer jord kan man også få en fin avling, bare man velger riktig sort. 

3. Gjødsel
Den er storforbruker av kalium så jorden må gjødsles. Gi den godt med naturgjødsel, kompost, aske og benmel. Men gjødsel ikke for kraftig. Mye nitrogen kan forringe holdbarheten og føre til at røttene spriker og at blad og stilk blir veldig stor, og da på bekostning av rotens størrelse.

4. Bytt sted
Ofte hvert 4-5 år bør man ikke dyrke gulrot på samme sted. Dette pga. Risikoen for råte- og skadeinnsektangrep. Gulrøtter angripes fremfor alt av gulrotlopper og -lus (psylid) som forårsaker sykdom på bladene og små uspiselige røtter som følge av gulrotfluens gulhvite larver som lager ganger i røttene. Det er gulrøttenes tiltrekkende lukt som lokker og leder innsektene, så prøv å spre så lite ”duft” som mulig ved tynning og stell.

5. Gi en god start
For å øke motstandskraften gjelder det å gi plantene en så bra start som overhodet mulig. Godt med lys, en luftig vekstplass og en god del balansert fuktighetsholdende jord. Neslevann (brenneslevann) styrker veksten ytterligere.

6. Dyrk med andre arter
Å dyrke med enkelte andre arter er en måte å forsvare mot skadeangrep og samtidig øke trivslen til gulroten. Skorsonnerot, erter, salat, tomat, reddik, persillerot, salvie og fremfor alt løkvekster i nærheten av gulerøttene kan forhindre eller dempe angrep. Men så IKKE dill inntil gulrøttene, de er nære slekninger og liker ikke hverandre.

7.Dryss underveis og fyll i randen
Dryss underveis med en aske, kalk eller benmel gjør det utrivelig for fluene å legge sine egg. Også fersk sagflis, barnåler, bregner, eller aske i dyrkeranden er til hjelp. 

8. Fiberduk
Fiberduk er en effektiv måte å forhindre insektsangrep. Den må da ligge fra såing til gulrotfluens siste eggelegging som er i juli- august. Men desverre får fiberduken gulrotsbladene og stilk til å vokse for kraftig og gjør klimaet fuktig, mens gulroten liker det luftig og tørt. Så er det heller ikke så rart at gulrøtter dyrket under fiberduk heller ikke smaker like godt.

9. Ugress
Ugresset blir lett et problem i gulrotsdyrkingen. Frøene bruker lengre tid på å gro enn ugresset og får et stort forsprang. Å brenne med en ganske kraftig gassflamme straks gulrøttene spirer, er en ganske enkel og effektiv måte. å så gulrøttene sammen med en løk gjør det også enklere. Senere på sommeren og høsten er hypping (før jord opp mot risen) en god måte for å fjerne ugress og samtidig unngå misfarging i halsen på roten. 

10. Innhøsting og lagring
Gulrøttene kan innhøstes så snart de har fått en tydelig orange farge (eller annen farge hvis du dyrker sort med andre farger). Da har også smaken blitt utviklet. Tidlige sorter bør ventes med å innhøstes mer enn 3 uker. Da spriker de lett hvis det finnes et overskudd av vann og næring. Så da heller tidligsorter i flere omganger. De senere sortene vokser best på høsten, og skal de oppbevares er det lurt å høste de inn så sent som mulig på høsten. Men ikke vent til de er overmodne. Risen skal fortsatt være grønn og frisk og ikke ha begynt å visne eller blitt misfarget.

Gulrot tåler flere graders frost, men la de ikke fryse for så å tine før du høster de inn. Dekk event. med hageavfall/vekstavfall om du ønsker å høste inn et stykke inn i vinteren. Ved oppbevaring vær forsiktig med støt på gulerøttene under innhøsting da det forringer holdbarheten betydelig. La også litt av risen henge på. Oppbevar mørkt og kjølig, gjerne i sand, tørt løv eller sagflis i kjeller. På gode lagringssteder holder de seg godt i sekker og kasser. De klarer vinteren best ved en temperatur på 0-1 °C og høy luftfuktighet.